Den høyaktuelle høydesykdomen for boliger spres nå rundt på Ensjø området. Utbyggere og flere politikere har de siste årene prediket at den eneste medisinen som virker mot boligmangel er å bygge høyere bygg på de tomtene som finnes. Flere politiske partier diskuterer nå Oslos fremtidige høydestruktur.
En påstand blir ikke bedre om man gjentar den flere ganger, men det er ikke mye som skal til for å trigge private utbyggere og boligutviklere eller for den saks skyld kommunens eget utbygningsorgan (eiendoms og byfornyelsesetaten). Når oslo vest ikke ønsker fortetting i sine boligområder, når politikere eller miljøvernere ikke ønsker bygging i marka, så har man funnet ut at man skal rette sine øyne mot kollektivknutepunktene. Her skal det bygges høyt og med høyutnyttelse uten parkeringsplasser. Det er mange som åpenbart tror at når man bor rett ved T-banen eller bussholdeplassen, så velger man bort bilen. Tror ikke flertallet av befolkningen i Oslo deler dette synet
Ensjø området er nå tydelig rammet av dette viruset. På flere prosjekter så foreslås det nå høyder på over 8 etasjer. På Tyngdepunktet (Ensjø t-bane) er det det foreslått 2 bygg på 12 etasjer og flere på 10 etasjer. På Ensjøveien 22 er det foreslått boligtårn på 10 etasjer, på Teglverks tomta (Hasle T-bane) er det foreslått ett bygg på 12 etasjer. Tvers over veien i Grenseveien 51 er det nå diskusjoner om et punkthus på 8-12 etasjer. Og på Valle Hovin forslås det bygg på 12 etasjer eller høyere.
Spørsmålet mitt blir følgende! Løser vi Oslos problemer med å bygge høyere hus? Eller er vi i hovedsak med på å putte penger ned i lommen på eiendoms besittere, utbyggere og boligutviklere. Det kanskje på tide å ta frem gamle vedtak og diskutere Oslo sin høyhus politikk på nytt. Denne gangen må vi la befolkningen bli mer delaktig i diskusjonene.
Det må kunne hevdes at den lave byggeaktiviteten de siste årene er en direkte årsak av finanskrisen ikke manglende rammebetingelser. Den medførte at mange prosjekter ble forskjøvet eller har blitt lagt på is de siste årene i på vente av bedre tider. Nå ser bransjen sitt snitt til å peke på den manglende boligutbyggingen for å skape bedre vilkår og bedre inntjening for seg selv. Samtidig så går det så det griner i mange boligprosjekter.
Jeg er ikke i mot at det bygges boliger eller at det utvikles gode boområder i nærheten av gode kollektive løsninger. Det jeg er bekymret for et at politikere og beslutningstakere har gått i fellen til utbyggerne, og med det skaper en gjentakelse av tidligere tiders feilslåtte bygging av høye hus. En utvikling som ikke kan reverseres, for vi river jo ikke så mange hus i Oslo.
Les denne saken fra Østlandsendingen
