Gang på gang kan man høre at, det er ikke mulig å regulere boligmarkedet eller å unngå at markedskreftene rår i boligområdet. Senest ute var Obos. Resepten er åpenbart å bygge mange boliger, men ikke flere enn at prisene holder seg høye.
I mange land er det flere utleieboliger enn i Norge og man har akseptable priser. I Norge er dette markedet så presset at selv vanlige mennesker med nedbetalte boliger investerer i nye boliger for utleie til høye priser. Bare i Oslo er omtrent 42.500 boliger nå sekundærboliger, opplyser Skatteetaten. En sekundærbolig defineres som en bolig som eies av en person som eier en annen bolig som de bor i til daglig.
I Oslo så satser ikke byrådet noe særlig i dette utleiemarkedet, de mener derimot at alle skal kjøpe sin egen bolig og få den økonomiske gevinsten av dette. De bruker også argumentasjonene at dette med å leie bolig vil bli en boligfelle og på sikt skape problemer for de som må leie. Da er det interessant å se at det er flere store private aktører i denne bransjen og i media er disse tre nylig omtalt. Ivar Tollefsen, Edgar Haugen og Olav Thon har nærmere 4500 utleieboliger i Norge.
Det er åpenbart mange som leier bolig og høye boligpriser driver opp leieprisen og det er totaliteten av dette som gjør at vi får den situasjonen vi nå er havnet opp i.
Hvordan skal man på sikt sikre lave leier og ordnede boforhold for de som ikke har råd til å kjøpe sin egen bolig.
Etter min mening så er løsningen at myndighetene/regjeringen bør etablere en ny uavhengig statlig aktør som skal operere i utleiemarkedet i alle byer og pressområder. Denne aktøren bør få statlige midler til å kjøpe opp og få bygget nye rimelige boliger som kun brukes til utleie. Slike midler bør komme fra statsbudsjettet direkte og i gjennom prosjektmidler fra Husbanken. Dette må organiseres slik at det består, uansett skiftende politisk flertall.
Aktøren skal være en non profit struktur som ikke skal tjene store penger på utleiemarkedet, men ha som mål å tilby gode og nøkterne utleieboliger til alle typer mennesker i det vanlige boligmarkedet. Leilighetene bør i hovedsak bestå av de boligene som det er mest etterspørsel etter, nemlig 1- 3 roms leiligheter.
Igjennom lave kostnader og lave krav til overskudd kan man konkurrere på pris og dermed være en pris regulerende faktor som holder leieprisene nede og dermed også legge en betydelig demper på det mest kaotiske boligmarkedet.
